Møsnuken (639moh) er et av de mest
populære turområdene i Os, og i samme område ligger Tyssdalsfjellet. På
fine dager er utsikten fra toppen imponerende. I øst ser man over
Fusafjorden mot Folgefonna, i sør har man hele Bjørnefjorden, og
vestover ser man ut i havet.
Dyretråkk, krattskog, lyng, sti fra
Tyssdalsfjellet til Møsnuken
Møsnuken er et fjell jeg har hatt lyst til å gå på lenge, og ved
å studere kartene så det ut som om Gåssand kunne være et greit
utgangspunkt. Jeg parkerte langs veien i nordøstenden av vannet
og fulgte en sti sørover. Denne var bred og god et stykke, men
så skar det seg. Stiene delte seg stadig i smalere og mer
utydelig stier, til jeg til slutt gikk i noe som best kan
beskrives som svakt dyretråkk. Oppover Kolhushaugane og opp mot
Tyssdalsfjellet på nordsiden gikk det til slutt i lyng, einer og
busker. Dette er skikkelig uframkommelig terreng, og jeg
anbefaler ingen å rote seg inn her. Sta som jeg er fortsatte jeg
bare oppover mot toppen, og jeg kom omsider opp. Fra toppen så
jeg endelig en sti sør for toppen, og etter en rask tur ned
skråningen var jeg endelig inne på en god sti. Denne stien
starter i Tyssdal og går til toppen av Møsnuken, og er god og
tydelig. Fra toppen av Møsnuken er det flott utsikt, Folgefonna
og Fusa mot øst, Bjørnefjorden sør, og langt i vest ser du
Marstein. På returen gikk jeg samme stien tilbake til
dalen mellom Møsnuken og Tyssdalsfjellet. Her tok jeg av stien
og gikk nordover og ned Stokkedalen. Igjen var det ingen stier å
se, og terrenget er ikke spesielt lett å gå i. Da jeg kom ned
under tregrensa gikk jeg rett på en hjort i det jeg rundet
toppen av en liten kolle. Det var ikke lett å finne stier i
terrenget her, og jeg gikk lenge i einerkratt før jeg fant noe
som lignet på en sti i tett granskog. Denne førte omsider
tilbake til et stikryss jeg hadde passert på vei opp, og da var
det egentlig bare å følge veien tilbake til bilen.
Turen og terrenget fra Gåssand og opp mot Møsnuken og
Tyssdalsfjellet anbefaler jeg ingen. Det er godt mulig jeg har
vært på ville veier, men de få stiene så starter lavt i
terrenget er utydelige, og fra tregrensa og opp er det ingen
stier. Om du skal til Møsnuke bør du gå opp fra
Tyssdal/Borgafjellet, uten at jeg har testet dette selv regner
jeg med at stien er like god nedover dalen som den er på toppen.
Nå er det ikke toppene jeg klager på, begge toppene gir
fantastisk utsikt, det er rutevalget og terrenget fra Gåssand
siden av fjellene.
I dag fant jeg endelig stien fra Tyssdal til Tyssdalsfjellet,
den er godt skiltet så jeg aner ikke hvordan jeg kan ha unngått
å se det tidligere. Det kan ha med været og lysforhold å gjøre,
og i dag var egentlig ikke noe unntak. Det snødde tett i det jeg
parkerte og var varslet kuling på radioen. Fant i alle fall rett
sti denne gangen og fulgte den "rett" opp sørvestsiden av
fjellet. Vinden og snøen tiltok i det jeg var på vei oppover, og
til slutt måtte jeg rett og slett snu. Over tregrensen fikk jeg
kulingen rett i fleisen og snøen gjorde fysisk vondt. Ikke så
jeg noe mer enn 10m heller, så dette var ikke spesielt
behagelig. Surt å snu så nærme toppen, men sånn er livet. Hadde
litt problemer nedover igjen da snøen hadde lagt seg på bakken
og kombinert med bratt nedoverbakke var det ikke alltid like
lett å stå på beina. Nå vet jeg i alle fall hvor stien går, så
neste forsøk bør bli enklere.
Jeg har gjort mange forsøk på å komme meg opp på
Tyssdalsfjellet. Jeg har også blitt usikker på om det heter
Tøssdalsfjellet eller Tyssdalsfjellet, for å kartene står det
Tyssdal, mens på skilt etc. i området står det Tøssdal. Jeg har
endelig funnet den enkleste stien opp, i forrige tur hvor jeg
måtte snu på vei opp pga. snøstorm. I dag var det knallsol, men
på vei til Os la skodden seg som et teppe fra Bergen og sørover.
Jeg skimtet sola på toppene mens jeg kjøre mot Os, så regnet med
at jeg ville passere skodda på vei opp. Parkerte i
Tyssdal/Tøssdal og gikk 19:30. Rasket på oppover samme stien jeg
fulgte forrige gang, og her er det bratt. Passerte skodden på
300m, og fortsatte turen i strålende solskinn. Fantastisk utsikt
over et landskap begravet i skodde, kun toppene stakk opp og
badet seg i kveldssola. Tror jeg brukte vel 40 min opp, og 30
ned. Det ble ingen tur videre innover i dag da jeg ikke var
utstyrt til det eller hadde med lykt. På vei ned i det jeg
passerte skodda sank temperaturen betraktelig.
Tyssdalsfjellet i seg selv er nok ikke så interessant, men når
en har tid til å gå videre innover mot Møsnuken tror jeg jeg
anbefaler denne ruten i stedet for å vase rundt nede i dalen.