Nibbenuten - 1357m

Fylke/Kommune: Hordaland / Odda
Koordinater: N60 06.514
E6 47.574
   
Se også: Mosaskornuten
Se også: Storenuten
Se også: Einseten
   

Tilbake - Forsiden



Beskrivelse

 

Nibbenuten ligger helt innerst i Ringedalsvannet, på nordsiden av vannet. Nibbenuten ligger nok noen meter lengere øst/nordøst enn de koordinatene jeg sikter til, men det er snakk om <10m forskjell. På toppen står det en hytte, og en konstruksjon vi ikke har blitt enige om hva kan være. I alle fall et stort rør som stikker opp på toppen. Her er også det eneste stedet i mils omkrets hvor vi fikk mobildekning.

Toppen er kanskje ikke spesielt spennende, men skiller seg i alle fall ut fra terrenget i området. Litt skuffende utsikt mot Ringedalsvannet.
Hit kommer du ved å gå rundt Ringedalsvannet, enten den ene eller andre veien.


Turbeskrivelser

Skjeggedal - Mosdalsbu - Mosaskornuten - Einseten - Langavannet - Nibbenuten - Reinaskorsbu - Storenuten - Mågelitopp - Skjeggedal

Dato (siste): 5-7.06.2009 Last ned ruten til GPS (tracklog i GPX-format)
Lengde: 40 km Se ruten på N50.000 kart
Total stigning: 3000m
Tid: 2 dager  
Terreng: DNT sti, utenfor sti, snø  
 
 
Denne turen har vært planlagt i lang tid, helt fra jeg fikk boken "Opptur Hordaland" og fant ut hvor bildet på omslaget var tatt. Jeg reiste denne gang sammen med en gjeng fra jobb, og vi dro opp til Skjeggedal på fredag kveld. Det er skiltet fra RV13 i Tyssedal opp mot Skjeggedal, og kjører du veien helt til enden (forbi Mågelibanen, og til høyre over dammen)  kommer til til slutt til en parkeringsplass ved Åsen hyttefelt. Herfra er det merket DNT sti opp til Mosdalen og har en stigning på 550m opp til Mosdalsbu/Mosdalsvannet. Vi tok det veldig "piano" oppover med mye fotografering og somling. Etter en kjapp avstikker til Middagsnuten (1064moh) var vi framme ved Mosdalsbu. Vi hadde fått beskjed av Bergen Turlag at hytten var uproviantert, men det var feil. Det bugnet ikke av mat, men mer enn nok. Vi hadde med alt vi trengte og avsluttet dagens korte etappe med middag og litt drikke. Sovnet til månen som så vidt kom opp over Bleikaberg (1518moh) sør i Mosdalen.

Lørdag morgen våknet vi til fantastisk vær, ikke en sky på himmelen. Fikk i oss frokost og ryddet ut av hytten før vi trasket av gårde østover. Dagens etappe var lang, helt rundt sørsiden av Ringedalsvannet til Reinarskorsbu. Dette er en etappe på 16km og est. 8 timer, på sommerruter vel og merke. Snøen lå fra 11-1200 meter så dette kom til å bli en lang dag. Det hindret oss ikke i noen toppturer underveis, og mens jeg og en kar til la turen oppom Mosaskornuten gikk resten av følget mot Einseten hvor vi skulle møtes før vi fortsatte. Vi gikk rundt østsiden av Mosdalsvannet og hadde ikke egentlig noen plan for hvordan vi skulle komme oss opp på Mosaskornuten. "Problemet" er at det er 200m bratte vegger fra nordøst til sørvest, og vil du ikke klatre er det langt rundt. Etter et par kjappe avgjørelser bestemte vi oss for å klatre rett opp det bratteste henget på hele fjellsiden. Det går en del hyller og skar i fjellet, og vi mente vi hadde en mulig rute opp. Det gikk forholdsvis greit, men et par steder måtte vi av med sekkene, klatre opp/rundt og heise utstyret opp. Mot toppen lå det snø i ruten, og siden det var tidlig på dagen og i nord/skyggesiden var snøen knallhard. Faktisk så hard at det ikke gikk an å sparke seg spor/fotfeste, og med 50-60 graders helling og uten klatreutstyr måtte vi improvisere litt. Tok med oss noen små stein og brukte disse som "øks" for å hugge ut små trinn i snøen... Kanskje ikke akkurat noen anbefalt metode, men det fungerte og etter en times klatring var vi endelig oppe.  Det er lenge siden jeg har klatret, og fingertuppene var rimelig såre etter klatringen.  Vi kom opp på det platået som heter Reinanuten, og her skinte solen igjen og det var fort gjort å komme seg østover og opp på Mosaskornuten. Flott ustikt fra toppen mot Hårteigen og massevis av nærliggende topper.

Etter noen minutter på toppen så vi at resten av følget var kommet seg opp på Einseten, og for ikke å oppholde de lengre enn nødvendig var det bare å komme seg videre, eller ned. Vi støtte raskt på samme problemet som på vei opp, det er bratt som fy ned på nordsiden, og vi måtte gå 2km østover før vi fant et forsvarlig sted å gå ned i dalen mellom Einseten og Mosaskornuten. Når det var gjort satte vi fra oss sekkene nede i dalen og gikk opp på Einseten for å møte de andre. Etter noen minutter på toppen bar det ned igjen til sekkene, og i samlet flokk fortsatte vi videre på dagens rute.  Som sagt var været perfekt, og snøen lå overalt... og begynte å bli løs finværet. DNT merkingen stakk opp her og der, og med ørten kart og GPS'er var det ikke noe problem å følge ruten. Ved Floren var det en del elver som gikk under snøen, og også for å slippe og gå ned et stykke for så og måtte ta det igjen på andre siden av dalen karret vi oss opp fra dalen, altså et stykke sør for DNT stien. Folk begynte å bli sulte og slitne, men "turlederen" pushet på for å i alle fall komme oss over dammen ved Langavannet før vi tok pause. ca 16:00, 6 timer etter avmarsj fra Mosdalsbu, tok vi dagens første rast ved en av hyttene som ligger øst for dammen. Det var vel ingen i turfølget som fremdeles var tørr på føttene, og hvert eneste gram av voks på støvlene var som sandblåst vekk. Det var i alle fall ingen vits å smøre støvlene nå, så våte som de var. Her var det også utedo som ble flittig benyttet :)

Etter en lang og god rast og vel vitende om at det var langt og mange timer igjen til Reinaskorsbu var det bare å fortsette. Fremdels gikk ruten nesten utelukkende i snø, men DNT merkingen fikk vi med oss. Turen gikk opp "Rjupehalsen" og vi krysset dammen ved Nibbehylen, før vi fortsatte oppover mot hytten på Nibbenuten. Det stikker opp ett eller annet merkelig rør på toppen av Nibbenuten, ved siden av hytten og selv om det var mange gode forslag fant vi vel aldri ut hva det var.  Her, av alle steder, var det også mobildekning for første gang siden vi parkerte bilen og det ble sendt noen statusmeldinger når vi hadde sjansen. Nå var de fleste ganske utmattet, og humøret var ikke like entusiastisk som tidligere på dagen. Jeg regnet alle avstander og høydemeter i brøkdeler av en tur på Fløien, men dette var nå gjennomskuet og det fungerte ikke lengre med at neste topp på ruten "bare var en tur halvveis opp på Fløien" :)

Nibbenuten ligger litt utenfor stien, og for å komme oss ned igjen på stien måtte vi ned fra Nibbenuten. Vi gikk ned på nordsiden mot et lite vann og en hytte, og akkurat her var det litt for mye snøfonner og helling, men med forsiktige steg kom vi oss ned uten problemer. Videre innover slettene fra Nibbenuten til Reinadalen gikk det egentlig på stahet, folk var våte på beina og så seint på kvelden var vi i solskyggen og spesielt varmt var det heller ikke. Etter endelig å ha rundet siste høydepunktet før nedstigningen til Reinaskorbu kom humøret tilbake. Solen var der igjen, og vi fant noen utspring fra fjellet med 800m fritt fall ned mot Ringedalsvannet og det ble noen manndomsprøver (N60 07.351 E6 45.356) og en del bilder ble knipset. Det var nå bare et lite stykke igjen til Reinaskorsbu og det gikk som en lek, men så oppdaget vi at det kom røyk fra hytten. Vi hadde ikke sett folk siden vi kjørte forbi Mågelibanen på fredag kveld, og så skulle det være folk helt her inne!  Hytten har bare 6 sengeplasser, + 2 madrasser og siden vi var 6stk i følget håpet vi på at det ikke var alt for mange her allerede. Det viste seg å være 3 stykker, nederlendere som skulle "gå litt over Hardangervidden" eller noe sånt, og fant ut at det var (for mye) snø her oppe :)  Vel vel, vi invaderte hytten. Våte, sultne og illeluktende dekorerte vi hytten med våte klær, pils ble åpnet og middagen putret i gryta. Denne hytta skulle også være uproviantert i følge Bergen Turlag, men også her var det et lite utvalg proviant. Med en mann allerede "down" på senga forsvant maten i en fei, og folk var så trøtte og slitne at jeg for første gang har opplevd voksne menn som takker nei til øl. Ikke fordi de ikke har lyst på, men fordi det ikke "tør" av den grunn at de kommer til å gå rett i bakken :)

Vi var en person for mye i forhold til antall sengeplasser, og siden jeg både hadde skikkelig sovepose og heller ikke orket å vente på at de skulle rydde plass til madrasser på gulvet "meldte jeg meg frivillig" til å sove ute under åpen himmel. Brettet ut liggeunderlag, sovepose og fjellduk i lesiden av hytta og husker ikke så mye før solen tittet opp over fjelltoppene i 6 tiden neste morgen. Jeg sovnet igjen (i sola) og våknet ikke igjen før nærmere 9. Med tanke på hvor mye kondens som var på vinduene i hytta var jeg ganske glad jeg hadde sovet utenfor i frisk luft. Frokost ble laget og klærne fra i går som ikke akkurat hadde tørket inne i løpet av natten ble forsøkt tørket ute i sola.

Først gikk vi et stykke tilbake på gårsdagens rute for å få med oss Preikestolen. Vi prioriterte mat og hvile framfor morro i går kveld, og måtte altså tilbake til severdighetene Preikestolen og Trolltunga i dag. Vi tror vi fant det som er Preikestolen. Det er så mange kanter med fritt fall ned mot Ringedalsvannet at det ikke er lett å vite om akkurat den eller den hyllen heter Preikestolen. Sånn sett mener jeg den meterbrede steienen noen av oss stod ute på i går kveld er mer "prekestol" enn de store platåene. Så bar det videre til turens høydepunkt, Trolltunga. Mens Preikestolen ligger 6-700m sør for Reinaskorbu ligger Trolltunga 300m nord for hytta. Her var det i alle fall ingen tvil om at vi var kommet til rett sted, for Trolltunga er så markant at det ikke går an å ikke skjønne at du står på den.  Selve steinblokka heller nedover/innover fra kanten, og selv om det var skikkelig barskt å stå på tuppen var det mye verre på de platåene som heller nedover mot/utfor kanten. Obligatoriske bilder i alle vinkler ble tatt før vi fortsatte med kursen mot Mågelibanen og veien hjemover.

Det var ikke mange som hadde "krutt" i beina i dag, med unntak av meg selv, og jeg skulle ha en topptur til før turen kunne avsluttes. Storenuten på 1515moh ligger mellom Bersavannet og Ringedalsvannet og oppstigningen gjøres fra sør, altså omtrent fra DNT stien vi gikk på. Jeg forlot resten av turfølget og blinket meg ut en rute langs noen diagonale linjer i fjellsiden. Etter å ha rundet en topp på 1465moh uten navn gikk det ned i en liten dal mellom denne toppen og Storenuten, før det igjen gikk slakt oppover mot varden på Storenuten. Her i sørsiden var snøen skikkelig våt, og det var seigt som fy mot toppen. En liten pause på toppen for å nyte utsikten, planlegge ruten ned igjen og speide etter resten av turfølget nede i dalen ved "store floren". Turfølget så jeg ingenting til, og hadde heller ikke noe å speide med...  Storenuten er (for?) bratt på nord og vestsiden, og jeg hadde verken lyst til å klatre alene eller å gå samme ruten tilbake... det ble derfor en del fram og tilbake og ymse forsøk på nedstigning i retning sørvest. Jeg fant noen snøfonner, renner og skar som var overkommelig og var til slutt nede på 1300m. Av en eller annen grunn ville jeg beholde denne høyden i stedet for å gå ned i "store floren" og lete etter resten av turfølget, så jeg endte til slutt opp på DNT stien fra/til Hærevarden og gikk ned mot Gryteskar/Mågelitopp under Trombeskarhøgdi. I stikrysset ved Trombeskaret var det fremdels ikke noe tegn til resten av følget, og selv om det var dagsferske spor i snøen klarte jeg ikke tyde om det var kjente eller ukjente folk som hadde tråkket forbi her. Uten mobildekning og muligheter til å få kontakt med resten av gjengen antok jeg at de hadde kommet seg ned til Mågelitopp, så jeg bare fortsatte nedover Gryteskaret.

Til slutt kom jeg fram til Mågelitopp, men der var det ingen kjente fjes. Jeg fikk skiftet til tørre klær og la meg bare til å hvile på benkene mens jeg ventet på de andre.  De kom til slutt, og siden vi hadde en avtale om å bli kjørt ned med banen 1800 var det bare å smøre seg med litt tålmodighet. Banen så såpass tøff ut at det var verdt litt venting. Omtrent kl 1800 fikk vi som avtalt en tur med banen, og du verden så gøy. Hellingsgraden, konstruksjonen i treverk, og skinnegangen var bare enda en opplevelse på turen. Turene med banen ned koster ikke noe, og opp koster vistnok 30Kr. Banen går bare på noen få tidspunkter i helgene. Nede i Skjeggedal var det bare å hente bilene og pakke sammen før vi dro til Odda for å fråtse i burgere :)

Denne turen har rett og slett vært helt fantastisk. Flott natur, mange topper, flott vær, spektakulære severdigheter og godt selskap. Trolltunga og Preikestolen er så utrolig mye mer spektakulært en "den fjellhylla" i Lysefjorden. I tillegg steinen ved N60 07.351 E6 45.356 som er helt "syk". 1 meter bred og 800m fritt fall ned på begge sider av steinen. Skjeggedal er vel ikke like sentralt som Stavanger og Lysefjorden, men er det luftige fjellhyller du er ute etter så er Trolltunga og Ringedalsvannet stedet framfor Lysefjorden.