| Som den høyeste toppen i 2 kommuner, og også som
grense mellom 3 kommuner, ruver Tveitakvitingen med en høyde på 1299moh.
Dette er en fjell som mange bergensere legger skituren til, men det er også
en fin sommertur. Fra toppen er det utsikt langt ut i havet mot vest, Hardangerfjorden
og Hardangerjøkulen i andre himmelretningen. Sør for foten av Tveitakvitingen
ligger gården Tveita øverst i Hålandsdalen, som har gitt navnet til fjellet. |
Furedalen - Mødal - Tveitakvitingen - Mødal - Furedalen
|
| Dato (siste): |
30.04.2009 |
Last ned ruten til
GPS (tracklog i GPX-format) |
| Lengde: |
18,7 km |
Se ruten
på N50.000 kart |
| TTotal stigning: |
1000m |
|
| Tid: |
4:40 time(r) |
|
| Terreng: |
Egentlig ganske lett terreng, men ikke
på denne turen (ski) |
|
| |
| |
Denne turen startet med en fiks ide om en av årets siste skiturer
før snøen forsvant i nærområdet. Derfor stod jeg opp 02:00 og kjørte
til Kvamskogen. Parkerte langs veien ved Furedalen og gikk fra bilen
03:45 eller der omkring. Det er for øvrig gode parkeringsmuligheter
i området, men de fleste store plassene er vel betalingsplasser.
Det var bart helt opp til Røde kors hytten og også behov for hodelykt.
Opp til "Negerlandsbyen" (Mødalssetra) var det is i løypen og svært
vanskelig å få feste. Jeg hadde ikke feller, og hadde ingenting
i smøreposen som ga feste så det ble en tung tur oppover med mye
belastning på armene. Med hvit snø rundt var det nok lys til å gå
uten lykt, og på vei opp mot Gråfjellet begynte sola og lyse opp
mer og mer. Det var utrolig vekslende føre, men ingen varianter
som var bra. Råtten snø, skare, sørpe, is, slush. Alt om hverandre.
Flere steder måtte jeg ta beina fatt da det fremdeles var plett
umulig å få skiene til å feste på underlaget.
Det var mange plussgrader hele veien oppover, men en kald vind gjorde
at det bare var å haste videre oppover mot Tveitakvitingen. "Løypen"
går over et par vann, og flere av de hadde mye overvann, men akkurat
der sporene gikk så det greit nok ut så det var bare å lukke øynene
og la det stå til
Den siste stigningen opp mot platået er forholdsvis bratt, og også
her ble det oppstigning til fots. Jeg var så "pumpet" pga. det dårlige
føret at jeg måtte tvinge meg til å ta 30 steg av gangen og så en
pause. Det gikk sakte men sikkert oppover, og endelig hadde jeg
bare den siste flaten igjen bort til varden.
Veldig merkelig vær på toppen, på sørsiden var det svært mørke skyer,
litt skodde og trolig nedbør... på nordsiden var det pent og lettskyet,
og slik holdt det seg i ro med et klart skille omtrent rett over
varden. Det ble noen bilder, signering i loggen og noen brødblingser
før turen gikk nedover igjen.. Jeg skulle jo tross alt på jobb også
Etter en utmattende tur opp var det ikke mye krefter igjen i beina
til å bremse nedover, og med råtten snø som jeg til stadighet skar
gjennom ville jeg ikke ha alt for stor fart heller. Ned komediebakken
var det så slutt på kreftene at plogingen var erstattet av å bare
legge seg ned. Det var sikkert komedie også, men det var ikke akkurat
noen tilskuere der.
Var tilbake ved bilen omtrent 4:30 etter at jeg startet, og da var
det bare avgårdekåre rett på jobb. Det tok en time lengre enn planlagt,
men så var også føret mye tyngre enn jeg hadde forestilt meg. Så
da ble det ikke tid til noen dusj, og jeg kan glede kollegene jeg
deler kontor med med en deilig odør av dausliten, svett "hest" resten
av dagen.
|
|
|
|