Skrott - 1320m
Fylke/Kommune: Hordaland / Kvam
Koordinater: N60 27.425
E6 08.664
   
Se også: Blåkoll
   

Tilbake - Forsiden

Beskrivelse
 

Turbeskrivelser

Fitjadalen - Skrott - Hamlagrø - Blåkoll - Botnen
Dato (siste): 14-15.06.2008 Last ned ruten til GPS (tracklog i GPX-format)
Lengde: 31,7 km Se ruten på N50.000 kart
Total stigning: 1800m  
Tid: 14:00 time(r)  
Terreng: Sti, (snø), terreng, DNT merket sti  
 
 
Jeg har vært en del i fjellene nord og sørvest av Hamlagrøvannet før, og har ofte sett bort på Skrott. Denne helgen var det ikke meldt spesielt godt vær. Det finnes ikke dårlig vær bare pysete folk, ikke sant :)  Kjørte til Øystese og opp og helt til enden i Fitjadalen. Her er det en liten parkeringsplass, og flere utgangspunkt for turer. Det er merket med skilt for de ulike rutene, bl.a. Skrott som jeg skulle til. Første delen av veien går opp mot seteren Haasete på 700moh. Regnet bøttet ned mens jeg klatret oppover stien i skogen opp mot Haasete. Omtrent ved Haasete passerte jeg skoggrensen, og møtte også den første snøen. Tok en kort pause og tok på regnbukse og gamasjer før stigningen opp mot Vindskjer. i hele stigningen opp mot hytta på Vindskjer lå det snø, så det var ikke lett å si om jeg fulgte sti eller ikke. Det gikk likevel forholdsvis greit, for både Garmins kart stemte og det gikk an å peile inn noen små varder langs veien. Ved hytta på Vindskjer ble det bart igjen, og med unntak av noen groper forble det bart helt opp til toppen av Skrott. I det jeg kom på toppen klarnet det litt opp og solen kom til og med fram.

Videre hadde jeg peilet inn Breidablikk ved å gå ned nordsiden av Skrott og rundt Glynt. Her var det ikke lengre inntegnet noen sti på kartene, og snøen lå metertjukk. Jeg forsøkte å holde ryggene nedover og rundt Glynt, for det var flere store sprekker i snøen. I det jeg nærmet meg Glynt kom det tjukk tåke, og i stedet for en tur opp til toppen av Glynt fikk jeg mer enn nok med å komme meg ned til Breidablikk. På Breidablikk var det ikke noen tegn til liv, og heller ikke mulig å se noen utsikt. Det ble en kort rast ved det store steinbordet, får turen fortsatte nordover og ned mot Hamlagrøvannet. I det jeg forlot Breidablikk begynte det et forfordelig snø/sluddvær i tillegg til tåka, og selv om det går greit å navigere kun med å stirre ned på GPS'en går det ikke spesielt fort. Flere ganger måtte ruten revurderes fordi det var store elver med smeltevann eller faretruende menger snø i skråningene. Har blitt fortalt i etterkant at Tulledalen er greieste rute ned til Hamlagrø fra Breidablikk, men det lot seg rett å slett ikke gjøre på denne turen pga. snø og smeltevann.

Snøværet gikk over i byger, og det var nok klarvær i perioder til å planlegge ruten. Ned mot Tjørnadalen var nok det værste partiet, her er det bratt og det ble litt slalom mellom rasfarlige heng og smeltevannselver. Nede på 800moh begynte det å bli bart igjen, og her traff jeg også på stien fra Botnen i det sola tittet frem. Jeg hadde sengeplass på en hytte i Kyrkjevika (mellom Hamlagrøvannet og Blåkollvannet) og etter 8timers gange var det godt å få seg middag og litt søvn.

Dagen etterpå var det fantastisk vær, knallsol fra blå himmel. Startet i 12tiden og fulgte DNT-merket sti østover mot Hodnaberg. Flott og god sti rundt til nordsiden av Blåkollvannet, herfra tror jeg det bare er merket i håp om at det skal bli en sti. Terrenget er lett å gå i, så det var ikke noe savn at det ikke var opptråkket sti. Stigningen oppover mot tjernene sør av Blåkoll var enkel, og det er mange flotte plasser her som egner seg for telting. Særlig mot toppen, utløpet av tjernet er det tilgang på friskt vann og flott utsikt. Videre innover dalen sør av Blåkoll lå snøen igjen, og det ble tyngre å gå. Jeg så noen diagonale hyller i fjellsiden opp mot Blåkoll, og bestemte meg for å ta turen oppom toppen. Det var bratt stigning og høydemeterene gikk fort unna, men i det jeg rundt 1000moh 700m fra toppen var det bare plankekjøring igjen. På toppen står det en stor varde, og jeg mener den står ganske nøyaktig på kommunegrensen mellom Kvam og Voss.

På vei ned igjen siktet jeg østsiden av tjernet. Her ble det gåing i terrenget til jeg traff på DNT-stien igjen ved vannet. Planen var å gå herfra og rett ned Løkedalen til Botnen, men det lå så mye snø her og smeltevannselver at det ikke var forsvalig. Jeg tror heller ikke det er en spesielt enkel rute selv når det er bart, derfor prøvde jeg så godt så råd var å følge DNT-merkene østover. I dalen sør for Sveindalsnuten var det mye og råtten snø, og store smeltevannselver både åpne og under snøen. Jeg var forholdsvis skeptisk til å gå her, men alternativene var ikke mange eller fristende så jeg tok det veldig rolig og forsøkte å gå langs høydedragene. Etter mye om og men kom jeg opp til Sveindalseggi og stien fra Hodnaberg til Botnen. Dette er også en DNT-merket sti, og denne var bar og tydelig. Det lå riktignok en del snø i søkkene rundt Løkedalsnuten.

Stien ned Løkedalen til Flatabøstølen er smal, men godt merket og ryddet. Det tok sin tid å komme ned, men så er da også høydekurvene tett som hagl. Vel nede i dalbunnen ved Flatabøstølen ble jeg overrasket over en fantastisk fin og frodig dal. Her gikk kyr og sauer på beite, og jeg holdt pusten i det jeg passerte en enorm okse som sto noen meter fra stien :)  Etter mange timer og kilometer i fjellet virket det siste stykket ned mot Flatabø og Botnen uendelig langt. Det så så kort ut på kartet i forhold til resten av turen, men det var likevel noen kilometer å gå. Her slapp jeg i alle fall å tenke på snø og smeltevannselver, beina gikk av seg selv på gode stier. I Botnen lå skyssen og ventet, og det var deilig å sitte i båten og hvile slitne bein.


Dette er en flott 2-dagers tur, men du er avhengig av skyss ut fra Botnen. Den bør nok også tas på sensommeren, da det var alt for mye snø nå i begynnelsen av juni selv om jeg egentlig var forberedt på akkurat det. Turens høydpunkt for uten Skrott er nok nedtigningen til Botnen og Botnen i seg selv. Dette er turer som nok bedre kan gjøres fra Hodnaberg til Botnen, eller fra Vendig/Osen og samme rute som jeg gikk fra Søre Hamlagrø. Her er det godt DNT-merkede stier i flott natur.