Svenningen/Svinningen er det største fjellet (fjellmassivet) i
Os. Fjellmassivet er formet som en hestesko hvor man i tillegg finner
fjellene Søtefjellet, Sauskolten,
Rindafjellet og Midtsætersfjellet. En klassisk fotturen over
Svenningen går over alle disse toppene.
Kommunegrensen mellom Bergen, Os og Samnanger går rett over toppen av
Svenningen, men den største del av fjell massivet ligger i Os.
Svenningen ligger rett sør for Gullfjellsmassivet, og er nok ikke et
like mye benyttet fjell som Gullfjellet. Utsikten er upåklagelig fra
toppen, særlig mot sør og øst.
|
Hausdalen - Svenningen
|
| Dato (siste): |
20.10.2007 |
Last ned ruten til GPS (tracklog i GPX-format)
|
| Lengde: |
13,9 km |
Se ruten på N50.000 kart |
| Total stigning: |
750m |
|
| Tid: |
4:30 time(r) |
|
| Terreng: |
Grusvei nedre del. Grei, men utydelig
sti mot toppen |
|
| |
| |
Jeg parkerte helt innert i Hausdalen, ved en snuplass og
sauinnhegning. Derfra gikk det fin vei oppover hele Brekkedalen
mot Litla Brekkevatnet. Her rotet jeg litt med å finne stien,
men fant den litt tilbake igjen ved en bru over utløpet fra
Litla Brekkavatnet. Til jeg passerte 400moh var stien ganske
vanskelig å følge, og jeg fulgte nok stien på vei ned, men altså
ikke opp. På vei oppover går høydemeterene radig unna, men for
min del var dette en "sånn" dag, og kreftene var egentlig slutt
før jeg hadde begynt. Det lå litt snø og is allerede, og det var
sabla glatt på noen av partiene hvor stien går på bart fjell.
Mot toppen gikk jeg rett inn i skyene, og sikten var elendig.
Jeg vil tippe 2-300m sikt. Det var altså ingen utsikt fra
toppen, og det var bitende surt. Satte meg i den lille hytta på
toppen og tok meg en kaffe og et par brødskiver før jeg gikk opp
til varden. Ingen topptur uten å ha vært nøyaktig på toppen :)
Utsikten kunne jeg bare forestille meg, for det tyknet til enda
mer. Siden stien ikke var den letteste å følge og dette var
ukjent terreng fortet jeg meg nedover igjen. Her rotet jeg det
skikkelig til og havnet for langt mot nord, i en ganske bratt og
uframkommelig ur. Måtte litt fram og tilbake, opp og ned før jeg
kom med ut og opp av ura, og inn på ryggen og stien nedover. Nå
så jeg så lite at jeg stort sett gikk på trackloggen på GPS'en,
og plutselig var jeg under skydekket igjen og utsikten var
upåklagelig. Surt at det måtte ligge skyer akkurat noen hundre
meter under toppen når været og sikten ellers var så bra, men
sånn er livet. Vel nede ved Litla Brekkavatnet svei det i låra,
men det var heldigvis grei grusvei ned til bilen selv om det var
et stykke igjen.
Dette er en flott tur, og Brekkadalen og ryggen opp mot
Svenningen var flott. Stiene er litt utydelige, men ikke mer enn
at det går greit. Utsikten fra toppen kan jeg ikke si noe om,
men jeg kommer tilbake og prøver meg på toppene videre vestover
fra Svenningen en annen gang. |
|