Hauggjelsvarden - 673m

Fylke/Kommune: Hordaland / Bergen
Koordinater: N60 22.589
E5 25.210
   
Se også: Ulriken
Se også: Vardegga
Se også: Grønetua
   

Tilbake - Forsiden



Beskrivelse

Hauggjelsvarden er også kjent som Haugavarden, Haugsvarden eller Haugjerdsvarden. Den er det høyeste punktet på "vidden" og ligger i det sørøstlige hjørnet. Like i nærheten av toppen ligger hytten "Valhall", den eldste hytten på byfjellene. Toppen kan du nå på flere måter, både fra Sædalen eller som en liten avstikker langs varderekken fra Fløyen til Ulriken.


Turbeskrivelser

Svartediket - Isdalen - Hauggjelsvarden - Vardegga - Jordalsskaret - Våkendalen - Svartediket

Dato (siste): 05.05.2008 Last ned ruten til GPS (tracklog i GPX-format)
Lengde: 18,9 km Se ruten på N50.000 kart
Total stigning: 650m  
Tid: 4:15 time(r)  
Terreng: Grusvei inn til Isdalen, smal sti opp mot varderekken hvor stien vider er god og tydelig, grusvei fra Tarlebøvannet og ned til Svartediket.  
 
 
Jeg har alltid hatt lyst til å gå opp Isdalen, men det har aldri blitt noe av det. Hver gang jeg skal opp på Ulriken eller toppene videre innover har jeg gått opp fra Montana eller Sædalen. Jeg lå hjemme og så på nyhetene da jeg fikk det for meg å ta en tur ut. Jeg startet ved Svartediket gankse nøyaktig 19:00 og fulgte grusveien rundt vannet til Isdalen. I nedre del gikk stien gjennom tett granskog, og passerte stedet der "Isdalskvinnen" ble drept på begynnelsen av 70-tallet før stien fortsetter opp "dødsdalen". Bekken var flomstor og kryssing medførte vading, men ikke noe problem for en med gode sko. Mot toppen av dalen lå snøen enda, og de siste 100 høydemeterene gikk jeg delvis på snø og i kanten. Jeg nådde toppen av dalen etter 1:30 og stusset litt på hva som var korteste vei over til Hauggjelsvarden, men det ble til at jeg fulgte varderekken nordover et stykke før jeg fulgte en mindre sti sørøst mot toppen. Jeg nådde Hauggjelsvarden 20:45, og med litt fotografering og noe mot tørsten gikk jeg tilbake mot varderekken. Nå burde jeg sikkert ha gått ned igjen samme vei eller ned til Montana, men det fristet litt for mye med en tur langs varderekken og ned Langelien/Hardbakkedalen. Forbi Storfjellet klarte jeg å la være å ta turen oppom, for nå hadde jeg innsett at jeg allerede var lovlig sent ute. Det merkes i alle fall at det går mot lysere tider, for det var ingen problemer med dagslyset enda.

Halvveis over vidden hadde jeg tenkt at jeg på et eller annet vis skulle komme meg ned Borgaskaret mot Langelivannet, for å kunne gå ned Hardbakkedalen, men det gikk nok ikke. Fra skaret og ned var det mye brattere enn jeg hadde forestilt meg, og selv om det sikkert lar seg gjøre var ikke det ikke tidspunktet å prøve noe sånt, alene på fjellet uten at noen viste hvor jeg var, kl. 21:30. Dermed ble det videre langs varderekken over Vardegga. På mine kart står det tegnet en sti ned mot Langelivannet fra Langelifjellet, men denne fant jeg ikke og nå begynte jeg å bli småsur, for videre rundt Tarlebøvannet er det alt for bratt til å gå ned. Det ble altså en tur helt bort om Jordalsskaret og "hyttelien" før jeg kunne vende nesen ned mot bilen igjen. I "hyttelien" (på baksiden/østsiden av Rundemanen) lurte jeg faktisk på om jeg skulle gå over Rundemanen og ned Fløyen for å ikke gå i skyggesiden, men jeg tok sjansen på at det fremdeles var nok lys til å gå ned Våkendalen. Det var det så vidt, og på grusveien fra Tarlebøvannet og ned gikk det så fort at det nesten ble jogging. Tarlebøvannet er forresten tappet helt ned og det pågår noe arbeid på dammen, ganske artig å se et så stort og nå tørrlagt vann. Siste stykket rundt Svartediket føltes mye lengre enn andre veien, men så var jeg ganske gåen i beina også. Kom fra til bilen igjen 23:15, det var da "vidden" på min måte. 4:15 på 19km, og en grei snittfart.

"Vidden" er en klassisk fjelltur for Bergensere, og den går da fra Fløyen til Ulriken langs varderekken. Jeg måtte gjøre min vri på denne turen, og det er en vel så flott tur opp Isdalen.