Kolbeinsvarden er Askøys høyeste topp på 231 moh. Fjellområdet mellom
Kleppestø mot sør og Steinrusten mot nord har i alle år vært askøyværingenes
mål for søndagsturer. Derfor går det også mange stier inn i området, og
de fleste ender opp ved Kolbeinsvarden. Herfra har du utsyn i alle himmelretninger.
Nordover ser du inn i Sogn - vestover forbi Øygarden og ut i havet. Mot
sør kan du skimte Folgefonna og i sør/øst ligger Bergen. Ved siden av varden
finner du en retningsviser som kan hjelpe deg å finne kjente mål i det fjerne.
Ved å dreie på viseren, vil den peke på forskjellige steder som Turøyvarden,
Liatårnet, Ulriken, Mongstad og Eldsfjellet for å nevne noen.
På vei opp mot Kolbeinsvarden passerer du "Gjest Baardsen-hulen". På grunn
av sin kriminelle virksomhet, ble han ofte arrestert og satt i fengsel og
like ofte var han på flukt fra øvrigheten. Han hadde kjentfolk i Marikoven
på Askøy, og oppholdt seg der fra tid til annen. Ryktene vil ha det til
at Gjest Baardsen under flukt fra lensmannen overnattet i denne hulen. |
Sprengsdalen - Kolbeinsvarden
|
| Dato (siste): |
06.01.2008 |
Last ned
ruten til GPS (tracklog i GPX-format) |
| Lengde: |
3,5 km |
Se ruten på N50.000 kart |
| Total stigning: |
200m |
|
| Tid: |
1:00 time(r) |
|
| Terreng: |
Grei sti, men vått, vått, vått |
|
| |
| |
Dette var nytt og ukjent terreng for meg, så jeg dro til Askøy og
prøvde meg fram. Satte til slutt fra meg bilen i grøfta i Sprengsdalen
og fulgte et skilt mot Kolbeinsvarden. Stien startet over en skikkelig
vasstrukken gresseng, faktisk så det surklet og hele bakken svaiet
når jeg gikk... Etter noen hundre meter på dette artige underlaget
dreide stien opp over et steingjerde og oppover lia under høyspentledningene.
Her gikk stien på steiner og røtter så det var litt tørrere. På
toppen hvor det flatet ut, mulig det heter Langefjellet, gikk stien
rundt fjellveggen på sørsiden av et tjern. Her var det laget planker,
men i dag stod hele "brygga" under 10-20cm vann. Da jeg ikke så
noen enkel vei rundt var det bare å prøve, og det gikk bra selv
om treverket var lovlig sleipt. På vei opp mot Kolbeinsvarden passerte
jeg en hule, vistnok kalt "Gjest Baardsen-hulen". Herfra og opp
mot toppen begynte det å snø store filler, og som om ikke det var
nok gikk stien over noen skikkelig våte myrer. På toppen er det
en varde og en "utsiktsviser", men sikten var ikke noe å skryte
av i dag. Tok meg en rask tur bortom nabotoppen før jeg vendte nesen
nedover igjen. Hodet mitt mente det skulle gå bedre å gå ned i nordvestlig
retning, at det både var raskere og bedre siden jeg nødig ville
tilbake over "brygga". Jeg bommet litt på stien og måtte litt fram
og tilbake før jeg fant den. Denne stien ned mot Sprengsdalen var
smal, våt og glatt, men jeg kom meg ned til slutt og fulgte grusveien
tilbake til bilen.
Kolbeinsvarden var mitt første "fjell" på Askøy, og det var fint
terreng selv om det var søkkvått i terrenget. De lokale innfødte
har sikkert noen bedre veier opp enn fra Sprengsdalen, men det kan
sikkert være en fin rute hvis det har vært litt tørt vær noen dager. |
|